Hans Jonsen Tronderøy, 1658 – 1725, gift med Marte Arnesdatter Randvig, født ca. 1656, død 1693, giftet seg igjen i 1697 med Mari Toresdatter Sandøya, født før 1677.
Hans ble født i 1658 og døde i 1725. Han samlet etter hvert nesten hele Ytre Tronderøya til ett bruk. Han bodde på morens arvegård Eidjord frem til ca. 1680, da han giftet seg første gang.
Hans var gift to ganger og fikk til sammen 11 barn, 5 i første ekteskap og 6 i andre ekteskap. Kun 6 av barna overlevde faren.
Hans var en av 12 «skjøtemenn» som undertegnet da bygdefolket i Høvåg kjøpte Høvåg kirke fra staten i 1723. Staten solgte kirken fordi den trengte penger etter «den store nordiske krig».
Høvåg kirke. Kilde: Wikimedia commons
Hans hadde også to sønner som er sjømenn. Den ene, Jon, dro i hollandsfart på et hollandsk frakteskip. Han ble etter hvert gift og bosetter seg i København. Den andre, Arne, var sjømann på et københavnsregistrert skip.
At Jon og Arne endte i København var ikke så rart, for i denne perioden opplevde byen en enorm vekst. København ble favorisert av myndighetene, som ønsket å bygge opp byen som et handels- og håndverksindustrisenter som kunne konkurrere med de andre europeiske storbyene. I 1710 hadde byen 60 000 innbyggere, en dobling fra 1650.
Københavns slott 1698, litografi av Carl Otto. Kilde: Wikimedia commons.
Det kan godt tenkes, at skipet Arne seilte på var et skip som deltok i den såkalte «trekanthandelen», hvor man seilte med forbruksvarer fra Danmark til Guineakysten i Afrika, handlet til seg slaver med lokale stammehøvdinger, fraktet slavene til de nordiske koloniene i Karibien og seilte med sukker tilbake til København. Mellom 1670 og begynnelsen av 1800-tallet, da slavehandelen opphørte, frakte dansk/norske skip omtrent 120 000 slaver fra de danske fortene i Afrika. Danmark hadde flere fort på vestkysten av Afrika som ble brukt til slavehandel, og hadde tre øy-kolonier i Karibien hvor det lå sukkerplantasjer.
Hjemme i Norge er Hans samtid er en tid preget av kriger. Igjen er det snakk om oppgjør mellom «arvefiendene» Danmark/Norge og Sverige. Det toppet seg i perioden 1709 til 1720 med «den store nordiske krig», som når sitt klimaks når den svenske kongen Karl den 12 blir skutt og drept under beleiringen av Fredriksten Festning ved Fredrikshald, dagens Halden, høsten 1718.
«Tordenskjold i Dynekilen» malt av Carl Neumann, viser en scene fra det berømte slaget under den store nordiske krig da sjøhelten Tordenskjold beseiret den svenske flåten. Kilde: Wikimedia commons
Alle disse krigene medfører igjen en enorm økning i skattebyrden for vanlige folk i Norge. Nye skatter ble innført fortløpende og var til dels svært kreative. Det kan nevnes blant annet sko-, heste-, ildsteds-, rentepenge- og husleieskatt, i tillegg til den tidligere nevnte «koppskatten». I tillegg deltok en betydelig del av det norske mannlige befolkningen som soldater. Når man ser på mengden utskrevne soldater i krigsårene, tilsvarer det allmenn verneplikt, altså at et overveldende flertall av unge menn i Norge på denne tiden måtte tjenestegjøre i hæren eller marinen.
Utfra de beløpene Hans betalte i skatt må han ha vært en av de mest velstående i Høvåg i denne perioden. Kun to andre i bygda betalte mer i den såkalte Dagsskatten som ble innkrevet i 1713.
Også ved arveskiftet ved Hans død ble det skiftet ut betydelige verdier etter samtidens målestokk. Så til tross for krigene og alle skattene må Hans likevel ha klart å bli en relativt velstående mann.